Rapport fra Maskejohka

Det er tydeligvis en del interesse for Maskejohka blant landets laksefiskere. Derfor lager jeg et lite notat om hvordan det har vært der sommeren 2009. Det er kun basert på egne erfaringer fra mine turer til elva gjennom sesongen, erfaringer fra andre fiskere jeg har møtt og litt synsing. Fangstrapporter har jeg ikke tilgang til. Andre kan ha helt andre erfaringer og må gjerne komme med dem.

Lite snø og kald og tørr forsommer – sen lakseoppgang.

Sommeren 2009 var preget av sen lakseoppgang, lite vann i elvene og kald forsommer. Men det virket som Maskejohka etter hvert hadde normale mengder laks, (i motsetning til Tanaelva). Maskejohka lever tydeligvis i sin egen verden.

Våren 2009 var ikke kaldere enn normalt i Øst-Finnmark, men det var derimot første halvdel av sommeren. Svært kald og tørr. I tillegg var det nesten ikke snø inne på vidda. Det gjorde at vårflommen varte kort. Vannstanden ble nokså lav ganske tidlig og holdt seg lav. Ifølge veteranene blir det sen lakseoppgang når vårflommen uteblir fordi laksen har problemer med å finne fram til elva. Det stemte bra i hvert fall i år.

Rundt 20. juli kom varmen og regnet uteble fortsatt. Vannstanden i både Tana og Maskejohka ble den laveste på mange år. Først rundt 20. august kom så mye regn at vannstanden normaliserte seg.

Her er noen av turene i sommer:

17. juni – dødt.

Jeg er den første skikkelige turen i elva. Ettersom jeg har skjønt, har jeg ikke gått glipp av så mye fordi det hittil har vært svært lite laks. Jeg møter en del av samme gjengen som var der i fjor på samme tid og som da hjalp meg med å lande årets første laks. (Lite visste både dem og jeg at det skulle gjenta seg i år under særdeles dramatiske omstendigheter).

I fjor fikk de rikelig, men i år hadde det vært dårlig. Kun noen smålaks hadde de fått. Jeg traff også andre gjengangere fra ett år tilbake. Tydeligvis er siste halvdel av juni den tiden de proffe fluefiskerne sørfra drar til Maskejohka og blir der en uke eller to. Jeg får ingen laks og ser ikke tegn til liv heller.

De andre får heller ikke noe. Det virker som det rett og slett ikke finnes laks i den delen av elva og ikke går opp noen heller. Jeg bestemmer meg for å gå hjem og heller vende tilbake mandags kveld uka etter. Da er det springflo og da pleier det å gå opp laks.

22.-23. juni – springflo og (stor)laksen på tur.

Mandags kveld, 22. juni, drar jeg til Maskejohka igjen. Går opp fra parkeringsplassen øverst i Masjokdalen. Regner med at de nedre deler er best nå. Laksen har neppe rukket til de øvre siden springfloa er samme dag.

Jeg møter samme gjengen igjen. De har ikke fått noe som helst på flere dager og i sin desperasjon vil de ha ei forklaring fra meg. Jeg sier at det pleier å være dødt like før springflo. Akkurat som om laksen ligger og venter på høy nok vannstand før den starter vandringa.

Men nå kommer laksen, tror jeg. De kjøper den forklaringa, kanskje fordi de klamrer seg til ethvert håp. Jeg stopper og camper fordi det ikke er noen vits å gå lengre opp. Kveldens fiske blir imidlertid resultatløst.

23.juni – årets første laks under utrolig dramatikk!

Om morgenen fisker jeg meg oppover elva og passerer leiren til fluefiskerne. En av dem er stått opp og jeg får den store nyheten jeg har ventet på: En annen av dem har vært i kamp med storlaks på natta. Den tok en svær Sunray shadow, rotet seg fast i trærne som lå uti vannet og det var det.

De hadde også fått noen smålaks. Selvsagt var det synd at han mistet laksen, men det tydet i hvert fall på at det endelig var gått opp laks! Jeg så også flere som hoppet. Min springflo-teori slo til igjen!

I den stille kulpen lengre opp, tok det i på flua, men jeg rykket flua utav kjeften på den, ute av trening som jeg var. Sekundet etterpå hoppet en 5-6 kilos der. Måtte vært den som tok.

Jeg snakker med de andre igjen på nedturen og de kommer med en svært viktig opplysning: Det er flytesnøre og fluer i overflata de har brukt og fått laks på. Ikke rart at jeg ikke har fått noe på mine wobblere og synkesnøre! Normalt ville det fungert godt på denne tiden og under de forholdene. Jeg setter isteden på en spinner som går like under overflata og som pleier å være fantastisk senere på sommeren.

Jeg kommer ned til stedet der de mistet den storlaksen. Det hopper en storlaks nederst i kulpen. Storingene er på plass! Men ingen tar i. Midtveis i kulpen farer en tanke gjennom hodet: Nøyaktig på dette stedet og med samme stanga og spinneren stod en guttunge på 10 år året før og fikk på to laks. Hvorfor får ikke jeg noe der?

Jeg hadde knapt rukket å tenke tanken før det tok i hardt og brutalt med et plask. Bare måten den tok på, fortalte at her var det storing og her kom det til å bli dramatikk.

På det stedet henger det mye trær utover elva og like ved land er det for dypt til å vade. Med andre ord en svært vanskelig plass å lande storlaks. Det ble også svært dramatisk. Laksen gikk etter hvert fast i ei rot som lå midt i elva i kulpen nedenfor.

Uten god hjelp av to av fluefiskerne sørfra som kom til, hadde jeg aldri klart å lande den - flere timer etterpå! En fantastisk historie som bare MÅ komme på trykk etter hvert.

Onsdag 24.6.09 – storlaksen hopper hele dagen.

Jeg våkner om morgenen med et svært plask utenfor teltet. Slik fortsetter det. Storlaksen hopper hele tiden i kulpen utenfor teltet. Jeg kommer meg opp i en fart og fisker, men selvsagt tar den ikke uansett hva jeg serverer den.

Jeg går oppover. På den plassen der jeg fikk storlaksen dagen før, hopper flere storlaks. Slik fortsetter de hele dagen. De hopper så voldsomt at hele fisken er oppe og viser seg nesten hver gang. Jeg prøver både spinneren og flue. Men nei. I dag vil de ikke.

En annen av fluefiskerne har fått en 5 kilos på natta. Noen små har de også fått. Men ingen storinger. Vi prøver oss etter tur i storlakskulpen. Men de store tar ikke på noe. Jeg får ikke noe på andre steder heller.

Utpå kvelden gir jeg opp og går hjem. Når ingen av de proffe fluefiskerne klarer å få en eneste av storingene, ser det ikke lovende ut for meg heller. Dessuten må jeg begynne på jobb igjen. Det ble med den ene storlaksen.

Men det var neppe bare i de kulpene i elva det var storlaks. Det var sikkert over hele elva og i ganske stort antall. Vi så vel bare prosenter av de som virkelig var i elva. Noen lengre opp eller nedi elva må jo ha fått noe stort.

Senere fikk jeg høre at det samme hadde skjedd i Altaelva. På st.Hans aften hadde storlaks hoppet hele dagen uten å ta.

Jeg var en rask tur søndagen etter i nedre deler og traff samme gjengen på hjemtur. Snakka så vidt med noen av dem idet båtene for forbi. Så vidt jeg skjønte, hadde de fått en del smålaks og mellomlaks, men ingen storinger.

Søndag 5. juli. Årets første laks på flue!

De få laks jeg har fått hittil har alle vært på slukstanga. Den har bare nappet borti flua noen ganger. Hvorfor? Er jeg en elendig fluefisker? Kanskje, men jeg fikk da en del på flue i 2008 – selvbundne fluer. Fungerer ikke de fluene i år? Alle kan jo ikke være ubrukelig. Er det noe galt med snøret? Det er mer sannsynlig. Det begynner å bli gammelt og er sikkert slitt. Fortommen er i hvert fall dårlig. Jeg starter med å bytte den og bytter hele snøret hvis det ikke er nok.

Når jeg skal bare en rask tur til elva, drar jeg ofte til nedre del der du kan kjøre nesten fram til fiskeplassene. Der er det bl.a. en stille og dyp kulp der det av og til er laks. Det spesielle der er at du kan se laksen når den tar. To dager før hadde jeg vært der og sett to store lakser gå opp mot spinneren samtidig og ta etter den. Merket ingenting i stanga. Samme har jeg opplevd flere ganger. Det betyr altså at laksen mange ganger er og tar etter sluken/flua uten at du aner det.

Jeg starter med en nymfe jeg har bundet etter ei oppskrift jeg finner i ei boka til Poul Joergensen. På første kastet stiger en ganske stor laks opp fra dypet og tar nymfa. Selvsagt skvetter jeg så da jeg ser laksen at jeg rykker flua utav kjeften på den, og den forsvinner i dypet igjen.

Jeg blir stående der ei stund. Prøver flere fluer. To ganger til ser jeg stor laks stige mot flua uten å ta. Så blir det dødt. Jeg går oppover og prøver andre steder. Får ingenting.

Etter ca en time kommer jeg tilbake til stedet - fullt konsentrert. Jeg kaster ut, laksen stiger opp fra dypet og tar flua - og denne gangen sitter den! Den raser øyeblikkelig oppover elva et stykke. Men jeg får den etter hvert ned igjen og klarer å holde den i kulpen til den er kjørt og får den på land uten stor dramatikk. 8 kg er den og helt sølvblank.

Dette må jo selv den mest kritiske fluefisker være fornøyd med. 8 kilos laks på enhåndsstang, flytesnøre og selvbundet enkeltkroket flue med sider av jungelhanefjær. Årets første laks på flue skal tydeligvis også være noe spesielt. (ang jungelhanefjær, så sier de fleste at det er bare pynt som er mer for fluebinderen enn laksen. Jeg er ikke så sikker på det. Fjærene vises godt i vannet og ser ikke bare ut som øyne, men et helt hodeparti).

8. juli – damene i flertall ved elva for en gangs skyld.

Gikk opp på ettermiddagen og ned rundt midtnatt neste dag. Det spesielle på denne turen var at de eneste fiskerne jeg møtte var 2 damer. To dyktige fluefiskere som jeg har møtt før. Så var for en gangs skyld damene i flertall ved elva (selv om det bare var 2 til 1).

Sola stekte og fisket var dårlig. Men jeg fikk allikevel 2 stk, en liten og en på 5 kg. Det er nemlig slik at den ene av damene bringer fiskelykke med seg: Jeg får ALLTID laks når hun er i nærheten. Hun må jo tro at jeg er en mye bedre laksefisker enn jeg i virkeligheten er.

27. juli – veldig lite vann og Riffling hitch.

Mandag kveld tar jeg en tur fra “linken” og er på plass like etter at elva åpner kl 18.00. Ved linjekulpen står det allerede en fisker og jeg går oppover. Vannstanden er uvanlig lav. Så lav har den ikke vært på flere år, 2003 var vel siste gangen. En smålaks hopper i kulpen over linjekulpen. Men den tar ikke uansett hva jeg gjør. Like ovenfor fossen er jeg også borti laks, men det blir med det. Går nedover.

I kulpen nedenfor linjekulpen er det tre stykker fra Båtsfjord. De har fått en feit smålaks på ca 2,5 kg, men det er alt.
Jeg går nedover til storkulpen og svingen der jeg (og andre) fikk så mye laks i fjor. Den dype kulpen like etter svingen var den beste plassen min i fjor. I år har det ikke vært bra der.

Laksen pleide å gjemme seg under trærne som hang utover eller lå nedi elva. Nå er de fjerna, fordi de var til stor plage for fiskerne. Men var det lurt? Laksen stopper ikke her lengre sånn som før.

Det er blitt kveld og mørkere, selv om vi ikke kan snakke om mørke i juli. Jeg får en 1,5 kilos på den plassen. Får også en 3.5 kg i storkulpen. På storlaksplassen like nedenfor er det en hel gjeng med folk. De har fått et par smålaks. “-Mye smått i elva”, sier de.

På hjemturen passerer jeg gjengen fra Båtsfjord igjen. De har fått 2 til, en på 6-7 kg. “-På Riffling Hitch“, sa han. Riffling Hitch? Hva var nå det igjen? Flue som striper i overflata? Jo, stemmer det, bekrefter han. Ja, men i år har den jo stort sett tatt ting i overflata (i motsetning til fjoråret), så det er vel ingen overraskelse.

De fikk laks omtrent samtidig som vi andre fikk: på kvelden i 10-11 tiden når lyset var svakt. Vi er enige om årsaken: ved så lav vannstand starter laksen vandringa først sent på kvelden når den kan være usynlig. Ellers ligger den i ro godt gjemt.

Vi diskuterer også om det kommer opp ny laks fra sjøen ved svært lav vannstand. Det gjør det nok siden den ene jeg har fått har lus.

Men viktigste erfaring fra turen: Det har vært laks i 6 av 7 kulper jeg har vært innom og blitt tatt laks i 4 av dem. Til tross for den lave vannstanden. Det er ikke lite laks i Maskejohka.

Riffling hitch. Klarer ikke å få det ut av tankene. Går inn på Google og søker på det. Det kommer opp masse. Finner en artikkel med beskrivelse hva det er og hvordan den bindes. Kort sagt er det ei enkel tubeflue med hull for snøret i siden istedenfor foran. Det gjør at halve flua går over vann og resten under. Dermed striping. Det må jo passe godt i noen av kulpene i Maskejohka i år.

Lørdag-søndag 8-9. august – aldri sett så mye smålaks!

Springflo torsdag 7. Jeg kommer hjem sent fredags kveld og bestemmer meg for å ta en tur lørdag kveld uten utstyr for å overnatte. Denne gangen har jeg bestemt meg for å bare bruke fluestanga. Det er fremdeles svært liten vannstand.

Får ingenting på tur nedover før jeg kommer til den samme dypkulpen etter svingen. Laksen tar først når jeg drar flua gjennom den nokså stille kulpen ved å trekke i snøret. Er det nok et tegn på at snøret er utslitt og går feil i vannet?

Været er grått og det yrer litt iblant. Overnatting ute uten telt frister ikke så veldig. Lurer på om jeg skal gå hjem eller bli der. Men heldigvis bestemmer jeg meg for å bli der, det er jo dette jeg har ventet på hele vinteren og våren! Sover noen timer i ei lita hytte like ved. Men det er noe skummelt der med mange rare lyder og jeg er oppe kl 4 om morgenen.

Det var et lurt trekk. Laksen hopper hele tiden, og det er et yrende fugleliv. Jeg ante ikke at det var så mye fugler i skogen. Masse ender og vadefugler holder til i gresset ved elva. Til og med en liten flokk med lom flyr like over. Hva i all verden gjør de her oppe i skogen? De er jo ikke i stand til å bevege seg på land og helt avhengig av vann.

Jeg starter fisket med enhåndsstanga. Det hugger med en gang, men den blir ikke fast. Samme gjentar seg flere ganger før den første smålaksen sitter. Slik fortsetter det. Jeg får 4 smålaks på ei lita stund og mange flere tar i uten å bli fast. 3 laks hopper samtidig og jeg ser flere laks gå oppover.

Kulpen er smekkfull av smålaks! Men de er mindre enn vanlig, 1-2 kg. Den vanlige størrelsen på smålaks pleier å være 2-2,5 kg på denne tiden. Så roer det seg litt. Går oppover til neste kulp. Samme der, den er også smekkfull av smålaks på tur oppover.

Jeg kunne nok fått mange flere, men med de to fra i går har jeg 6 stk og synes det er nok. De skal bæres hjem også. Det er på tide å prøve ut nye teknikker og nye fluer.

Ved 6-tida roer både fuglelivet og laksen seg ned og blir som vanlig. Det er tydelig en sammenheng her. Er det plutselig et yrende fugleliv i skogen, så kom deg i fisking!
På formiddagen kommer “lykkedama” jeg traff tidligere og overtar plassen. Skjønte at hun måtte være i nærheten siden jeg fikk så mye laks! Denne gangen har hun mannen med. Ganske raskt får hun en smålaks og senere en til.

Resten av dagen går til å teste ut (for meg) nye teknikker, f.eks tørrfluer og riffling hitch. Det er muligens effektive metoder etter laksen, men ikke der det finnes mye harr! Det er nemlig det som skjer, harren tar raskt hver eneste tørrflue jeg slenger ut.

Samme med riffling hitch. Ganske stor harr er det også, noen er godt over halvkiloen. Prøver også på de stedene der storingene pleier stå, men ingen viser seg i dag. Men dere lurer ikke meg, jeg vet dere er der!

Noen dager senere har jeg tatt med folk som har hørt om all laksen. Men da er det selvfølgelig vanskelig å få noe. Det er fremdeles mye laks i elva som hopper, men den tar ikke.

Søndag 30. august – siste laksedag – avslutning med stil.

Det er siste sjansen for å fiske laks i 2009 og jeg MÅ bare ta en tur. Selv om det er over ei uke siden springflo og neppe mye oppgangslaks å se. Jeg går rett til storlaksplassen ved den lille hytta. Tar en runde med fluestanga, men helt dødt. Hvorfor? Det pleier jo alltid å være laks der!

Henter fram slukstanga uten stort håp. Men på første kastet tar laksen - som så mange ganger før når man skifter fra flue til sluk. Hvorfor er det slik? Har den nesten tatt flua også tar den skikkelig når det kommer noe helt annet? En utrolig feit laks på vel 3 kg var det i hvert fall.

Fluefisket får ei kraftig oppreisning når jeg går gjennom skogen til neste kulp. Den dype, stille der trærne er blitt fjerna. Jeg står på “feil” side og fisker. Men det er en god plass for å fiske øverst i kulpen.

På 3. kastet tar det hardt og brutalt. Den raser nedover og hopper høyt flere ganger så jeg ser det er en ganske stor: 7-8 kg. Tøft nok på enhands. Så gjør den det verste den kan gjøre når man har enhands: går ned og parkerer i dypet der det er litt strøm. Det er vanskelig å få gjort noe med den, men jeg prøver å flytte den til stille vann. Det liker den ikke og raser ut litt før den parkerer på ny.

Etter en lang kamp på den måten får jeg kjørt den nok til at den kommer til land. Den er imidlertid nok brun til at jeg velger å slippe den ut igjen, uten å ta den opp av vannet. Det har sine fordeler å bruke enkeltkroket flue. De er mye lettere å få løs enn trippelkrok.

Men jeg glemmer å måle hvor lang den er (vekt har jeg ikke) før jeg slipper den. Tipper allikevel ca 8 kg. Flue sesongen sluttet altså som den begynte med 8 kilos laks tatt på enhandsstang og flue med enkelkrok. Det må man jo være fornøyd med. Men som vanlig fikk jeg mye kritikk fordi jeg slapp laksen ut igjen.

Oppsummering av laksesesongen i Maskejohka 2009.

Årets sesong har vært ganske så forskjellig fra 2008-sesongen:

• Som nevnt innledningsvis, startet sesongen sent og vannstanden har holdt seg under normalen det meste av sesongen. Siste ukene i august kom en del regn og vannstanden normaliserte seg.
  
  
• Oppgang av laks har stort sett vært ved springflo. I hvert fall når vi snakker om mengder. Da har det til gjengjeld kunne vært store stimer på vei oppover. Tiden utenom springflo har det vært lite oppgangslaks å se. Det virker som laksen er avhengig av springflo for å starte vandringen når det blir lite vann i Tanamunningen. Det har det vært i hele sommer.
  
  
• Det har vært bra med smålaks, til dels veldig mye. Men den har vært mindre enn vanlig: 1-2 kg mot normalt 2-2.5 kg. Mellomlaks har det vært lite av. I fjor fikk jeg en del på 5-7 kg. I år noen få. Storlaks har vel vært som normalt. Det er vanskelig å anslå mengden storlaks siden den oftest er usynlig og lite bitevillig. Unntaket er helt i slutten av august. Da kan du både se og få mange. Enkelte kulper kan være fulle av storlaks som du kan lese om her.
  
  
• I fjor var det stor suksess å fiske dypt, spesielt i rolige kulper. Mange ble tatt på wobbler. I år har det vært stikk motsatt. Nesten alle jeg har fått har tatt like under overflata, selv tidlig i sesongen. Kun en eneste fisk har jeg fått på skjesluk/wobbler. Det er helt uvanlig. De som er tatt på slukstanga, er tatt på spinnere som går like under overflata.
  Så å si alle jeg har fått på flue har vært med flytesnøre, selv tidlig i sesongen. Dypfiske med synkefortom/synkesnøre har vært mislykket. Det er også helt uvanlig. Men slik har det også vært for mange andre fiskere jeg har snakket med.
  
  

Skrevet av:
Egil Kvernmo
egil@fiskinginorge.no

Les flere historier fra Maskejohka:

  • Rapport fra Maskejohka sommeren 2009.
  • Tenk utradisjonelt under laksefisket!