Annonse
Fiskeferie? Se her! hvordan
FiskingiNorge.no kan hjelpe.

Bilde
Havfiske
Bilde
Laksefiske
Bilde
Elvefiske
Bilde
Innlandsfiske
Bilde
Isfiske


Utstyr for laksefiske

Laksefiske er krevende og fiskeutstyret bør være deretter. Her får du endel utstyrstips som du sjelden får hos forhandleren eller leverandøren...

Det går sikkert an å skrive ei hel, tjukk bok om hvilket utstyr man skal bruke til laksefiske. Det finnes så utrolig mye å velge i, særlig for fluefiske. Meningene om hva som er best egnet, er mange. Forholdene det fiskes under, er veldig varierte og krever mye forskjellig.
Dette skal ikke handle om forskjellige typer stenger, snører og sneller. Det er det andre som kan så utrolig mye mer om. Det skal handle om ting som ikke står noen steder eller få sier noe om. Svært avgjørende ting som kun kan tilegnes ved erfaring fra praktisk fiske. Mange kunne nok skrevet om det, men laksefiskerne er gode til å holde ting for seg selv.



bilde

Du trenger ikke det dyreste og flotteste utstyret for å få laks, men det bør være robust og av god kvalitet. Det må tåle den harde påkjenninga som laksefiske er. Laksen er veldig sterk og ekspert på å utnytte strøm. I tillegg kan elva by på vanskelige forhold som sterk strøm, steiner, trær som ligger uti og vanskelige bredder. Denne 13 kilos laksen var en meget tøff motstander på et vanskelig sted. Den gikk fast i ei rot uti elva. Men mye takket være utstyr og snøre som tålte en støyt, kom den på land.


Generellt om utstyr:
  • Utstyret må tilpasses bruken. De enkelte komponentene må passe sammen (eks snøre-stang).
  • Velg kraftig og robust utstyr av god kvalitet. Merkenavn er mindre viktig.
  • Ikke kjøp det billigste.
  • Sjekk at alt utstyr er i orden og fungerer som det skal. En feil eller svakhet kan ødelegge alt. F. eks en dårlig krok eller skjøt på stanga som ikke sitter.
Men hva betyr alt dette i praksis? Hvert enkelt punkt er tatt for seg nedenfor.

Bruk kraftig utstyr
Jeg har alltid likt å bruke spinkelt utstyr for å ta stor fisk. Det begynte med tynt snøre for å ta svære røyer på isfiske. Om våren ble det fisket på grunt vann i godt lys. Jeg oppdaget at de store røyene, som var svært sky, var atskillig mer bitevillig når snøret var tynt. Brukte man tykt snøre, fikk man sjelden se noe til dem. Men med 0,25 snøre kunne de komme og ta. Imidlertid gikk det ikke an å gjøre en eneste feil om man skulle få de opp.
Senere var det etter storørret. Det var nødvendig å bruke tynt snøre for å klare å kaste langt nok i storørretvannet. I tillegg kan også stor fjellørret være svært sky og bli skremt av for synlig snøre.
Selvsagt var det naturlig å gjøre likedan sommeren 2003 i Tanaelva med svært lav vannstand, klart vann og lyse netter. Laksen tok relativt små spinnere og små fluer. For å klare å kaste spinnerne langt nok i den store elva, måtte det tynt snøre til. De andre slukfiskerne prøvde også spinnere når de så min suksess, men klarte ikke å kaste dem langt nok med sine stive stenger, ”vinsjer” til sneller og tykke snøre. Sluk fikk de lite på.
I den store og vanskelige Tanaelva med sterk strøm og mye steiner, brukte jeg altså 0,30 snøre på slukstanga. Også enhånds fluestang med tynt snøre, som jeg kommer tilbake til.
Veteranene ristet på hodet, med god grunn.
Det gir en ekstra god følelse å lande stor fisk på spinkelt utstyr, men det skal lite til for at det går galt. Det skjer gjerne på absolutt verst tenkelige tidspunkt. Fra tenårene husker jeg enda svære røyer i 3-4 kilos klassen som slet snøret på iskanten og forsvant. Likeledes en mye større monsterørret som i et eneste rykk slet av et 0,25 spesialsnøre som jeg trodde var sterk nok til det meste av ferskvannsfiske.
For ikke å snakke om laksefiske. Der har det selvsagt gått galt en del ganger.
Her er en liten historie fra Tanaelva som tydelig illustrerer hva som skjer når det brukes for spinkelt utstyr. Selv om det i dette tilfellet handler om fluefiske, skjer det samme om du bruker for spinkel slukstang.


bilde   Noen elver kan by på svært tøffe forhold og utstyret må være deretter. Prøv f.eks å feste en trestokk på 10 kg i enden av snøret og dra den gjennom denne strømmen. Håpløst! Hva med en laks som svømmer for livet nedover eller utnytter strømmen maksimalt for å holde igjen? Fra Storfossen i Tanaelva.

Slutten av juli 2003 i Tanaelva.
Det varme og tørre været i juli hadde gjort vannstanden i Tanaelva svært lav. I tillegg var det badetemperatur i vannet. Utrolig nok gikk det opp mye laks i elva og fisket var godt. Men det var nødvendig å fiske om kvelden når temperaturen falt. Spinnere og små fluer var de mest effektive redskapene. Ørretfluer i størrelse 8-10 ble brukt. Jeg fikk flere laks på de gamle klassikerne Butcher og Heckam Peckham Green med krok nr 8. Små nymfer fisket like under overflata var også meget effektive. Laksen laget en liten ring i overflata når den tok dem. De små fluene var vanskelig å presentere skikkelig med ei svær tohåndsstang så jeg brukte ei 10 fots enhands klasse 8/9. Siden det alltid er en debatt om enhånds eller tohandsstang, tenkte jeg at ei sånn enhånds burde i hvert fall være kraftig nok. Fikk en del laks på 2-4 kg. Veldig morsomt fiske.
Men en dag tok en storlaks den lille ørretflua. Da var det ikke morsomt lengre. Jeg fikk virkelig merke hva stanga ikke er beregnet for. Selv på de rolige partier har Tanaelva sterkt drag. Laksen kunne stå rolig mens strømmen i elva tok tak i flytesnøret og dro ut hele spennet i stanga. Laksen ble ikke sliten. Det var også nesten håpløst å flytte den eller dra den mot land i det sterke draget. Dessuten hadde jeg bare 100 meter bakline mens elva er 3-400 meter bred der. Etter 2 ½ timers kamp klarte jeg endelig å få landet den, 1 km nedenfor der den tok. Den var ikke mer enn 12 kg. Hva om den hadde vært 20? Utrolig nok holdt kroken på den lille ørretflua i 2 ½ time, ikke ble den bøyd og ikke løsnet den. 0,30 fortommen holdt også. Det viser hvor viktig kvaliteten på utstyret er.
Bare for å ha nevnt det: På det stedet det her skjedde var strømmen MYE roligere enn på bildet ovenfor!

*********

Det er stor forskjell på stille vann og sterk strøm når det gjelder fiskeutstyr. Strømmen vil ta tak i snøret og dra det nedover. Stanga bøyes tilsvarende. Du må ha så stiv stang at det alltid er mye spenst igjen og mer å gå på når strømmen har tatt sitt. Strømmen vil få ekstra godt tak i fluesnøret som historien over viser. Belastninga på fortommen blir stor.
På stille vann skal det mye til å slite av et snøre, selv så tynt som 0,30. I sterk strøm skal det ikke mye til. Særlig hvis laksen finner ei rolig renne og parkerer der eller drar oppover. Er det da sterk strøm mellom deg og laksen, kan et for tynt snøre ryke. En skulle tro at laksen også ville ha problemer med å holde snøret i sterk strøm. Men det ser ikke slik ut. Strøm virker som turbo på den og det er utrolig hvor sterk storlaks som står i strømmen kan være.
Tynt snøre har også mye lettere for å bli klippet av mot steiner, grener og det som måtte ligge i elva.
Snella må selvsagt være robust og tåle langvarig belastning. For eksempel husker jeg ei fluesnelle som gikk varm og kilte seg under kjøring av en storlaks. Resultatet kan alle tenke seg…Men det er andre viktige ting å ta hensyn til under valg av snelle som ikke er like kjent.

Disse tingene skal jeg ta opp i de neste kapitlene som kommer etterhvert. De skal handle om:
  • Hvordan velge gode stenger, snører og sneller.
  • Kvaliteten på utstyret. Hva betyr det?
  • Utstyr for fluefiske. Enhånds eller tohånds?

Skrevet av:
Egil Kvernmo
egil@fiskinginorge.no
    



Få flere tips om laksefiske:

  • Tenk utradisjonellt under laksefisket!
  • Når biter laksen?
Annonse


Banner