X

X
 


-Tenk utradisjonelt

under laksefisket!

Hva gjør du når du er sikker på at det er masse laks i elva, men den ikke vil ta og elva virker helt livløs? Da er det på tide å tenke utradisjonelt. Det gjorde at jeg aldri har fått så mye laks i Maskejohka i løpet av en sesong. Og hadde jeg vært “grådig ”, kunne jeg fått mye mer.

Kulp for storlaks
Typisk storlakskulp. Hva skjuler seg under overflata? Det fikk vi se i slutten av august.

Maskejohka (masjok) er, som mange vet, ei av de uttallige sideelvene til Tanaelva. Elva er ikke stor, men i likhet med det meste av Tanavassdraget, var det mye laks der i 2008. Sen vår og nokså kald sommer gjorde imidlertid at forholdene ble spesielle og ofte vanskelige. Vannstanden holdt seg uvanlig høy langt utover sommeren og over middelvannstand resten av sesongen. I tillegg gjorde det relativt kalde været at vanntemperaturen holdt seg under normalen. Mesteparten av sommeren blåste det kald nordøst, øst og nordvest. Hva gjorde dette med fisket?
Min erfaring var at laksen ofte var å finne på uvanlige steder. Flere av de normalt gode plasser hvor jeg har gjort gode fangster tidligere, fikk jeg lite eller ingenting. Mens de kulpene jeg fikk mest laks i 2008, er steder jeg aldri har fått laks i tidligere. Jeg opplevde at det var mye laks av mellomstørrelsen, spesielt 5-7 kg. Smålaks var det lite av fram til midten av august. Da kom den i store mengder. Storlaks kommer jeg tilbake til!

Stille laksekulp
Hvem skulle trodd at denne kulpen ble den beste iår? Det var alltid laks her.

Tenk utradisjonelt!

I slutten av juli var jeg i noen stryk i nedre delen av elva. Normalt gode plasser hvor jeg de tidligere år har fått en del laks. Men denne dagen var som resten av sesongen akkurat her: helt dødt. Jeg møtte en fluefisker der som heller ikke hadde fått noe. Han hadde gått hele veien fra starten av elva uten å se noe.
Var det da noen vits å fortsette fisket? Eller var det bare fluefiskeren som var dårlig, uerfaren eller uheldig? Neppe, fisketeknikken hans vitnet om flere år med fluestanga. I tillegg var han sikkert lokalkjent. Ok, fortsette med det samme var i hvert fall ingen vits. Jeg var sikker på at det var mengder av laks i elva, det hadde det vært hele sommeren. Hvor var den? Hvorfor tok den ikke? Stod den dypt? Da ville jo verken min spinner eller hans flytesnøre fungere. Noe som er de normale redskaper så langt uti sesongen under rådende forhold.
Jeg bestemte meg for å gå lengre opp der det er noen dype og nokså stilleflytende kulper. Prøvde først fluestang med flytesnøre, deretter slukstang med spinner. Men det var helt dødt, omtrent som det aldri hadde vært fisk der. Som et siste desperat forsøk før jeg gikk hjem, satte jeg på en wobbler som gikk nokså dypt. Da, allerede på 1. kast skjedde det! Elva er så stille og smal der at jeg kunne se wobbleren hele veien. Hvem har sett laksen når den hugger? Det kan skje fort! Plutselig kom det et lyn gjennom vannet fra 8-10 meter, og tok wobbleren. En 5 kg nesten helt blank laks kom på land etter ei stund. Hvor kom den fra? Akkurat som gjedda kom den som et lyn fra langt hold. Og også som lyn fra klar himmel. Jeg hadde lyst til å prøve flere dype kulper lengre opp, men hadde ikke mer tid akkurat da.

Laks tatt på wobbler
Dersom alle vanlige metoder svikter, prøv noe uvanlig. Denne laksen tok en wobbler på stille vann etter at jeg hadde gitt opp.

Noen dager senere gjentok det samme seg, bare enda mer ekstremt. Jeg fisket med flue litt lengre opp i noen stryk. Selv om det så ut som en fin plass, hadde jeg hele tida følelsen av at det ikke var noe der. Så heller ingenting. Det var flere fiskere der som heller ikke hadde fått noe. Jeg prøvde igjen noen dype kulper, bl.a. der jeg fikk den 5 kilos laksen, men denne gangen var det ingenting der. Like ovenfor er det en like dyp, nesten helt stille kulp der jeg aldri har fått noe og ingen pleier å fiske. Igjen, som et siste desperat forsøk før jeg gikk hjem, prøvde jeg noen kast der. Det var så stille at jeg måtte dra flua. Brukte intermediate snøre og ei tubeflue med messingkropp for å komme dypt. Plutselig tok det! Jeg ble så overraska at jeg holdt på å miste stanga. Ikke så liten laks heller! Oppover elva dro den i full fart. Jeg klarte å få den til å snu og etter en tøff kamp kom en smellfeit 7 kilos, skinnende blank luselaks på land.

Slik var det ofte i sommer. Den beste plassen min ble en dyp og ganske stille kulp midtveis i elva. Så ikke andre fiskere der. Har aldri fått noe der tidligere år, men i år var det alltid laks der. Det var en svak strøm på motsatt side, men det var på det stille partiet den pleide å ta, også flua! De mest effektive fluene var de som var litt tunge og gikk litt ned. De ble bundet av myke materialer, f. eks polarrev.

Hand-tailing av laks
En ikke-anbefalt metode for å ta inn laks. Ta med håv! Foto: Jovnna-Levi Joks Vars.

Usynlig storlaks.

På sommeren så jeg knapt snurten av laks over 10 kg. Fikk ingen, og vet ikke om så mange andre som fikk heller. Pers’en var 9 kg. Men siste uka i august begynte en del brune storinger å vise seg. Jeg var da innom en stor kulp der jeg i fjor opplevde mye storlaks sist i august. Fisket gjennom kulpen med fluestanga, men ingenting. Så tok jeg slukstanga. På 2. kastet tok det. Den rykket kraftig og klarte også delvis å “parkere ” ute i strømmen. Ok, over 10 kg i hvert fall! Den klarte å rase rundt i kulpen i en halv time før den nærmet seg land. Jeg vet ikke om seigere laks enn kubbene i Maskejohka. En 13 kilos, halvbrun kubbe av en hunnlaks kom opp til slutt. Vurderte å slippe den ut igjen, men sluken satt så fast at jeg måtte ta den.
Både mens jeg kjørte laksen og under matpausen like etterpå hoppet det storinger rundt hele kulpen. En av dem var nok et monster på over 20 kg. Nesten alle var helt brune. Det samme hadde jeg sett i en annen lignende kulp lengre ned. Der fikk jeg også en helt brun på 15-16 kg som jeg slapp ut igjen (fikk mye kritikk for det!). Trolig var det slik i mange av de store kulpene i Maskejohka: masse storinger. Brunfargen forteller at de har stått her hele eller deler av sommeren. Men i likhet med tidligere år har de vært lite bitevillig og usynlig, noe som har fått mange til å tro at det knapt fins skikkelig storlaks i Maskejohka. Flere turistfiskere jeg snakket med visste ikke engang at det var så stor laks i elva, selv om de har vært her år etter år. Hvor er de om sommeren? Hvorfor biter de såpass sjelden? Står de på dypet der man aldri fisker når man bruker flytesnøre eller vanlig “sommerutstyr”? Hvorfor viser de seg nå og tar i som bare det? Det er jo kjent at storlaksen blir aggressiv og bitevillig i slutten av august. Men det forklarer ikke alt. Er det fordi de begynner å gå på grunna?

Laks
En framtidig laksefisker med sine første laks.
Laks
Får han oppleve det samme som dagens laksefiskere?

Etter pausen tok jeg ny runde med fluestanga. Det var en på i noen sekunder, men nei, ingenting. Litt motvillig tok jeg fram slukstanga igjen. Denne gangen tok det på 3. kast. “-Du er en ubrukelig fluefisker”, sa jeg til meg selv. Det var en ca 10 kilos helt brun hunnlaks som jeg slapp ut igjen. Jeg likte ikke dette fisket, selv om jeg fikk storlaks. Pakket i hop og gikk en annen plass. Men før jeg gikk, så jeg en svær, blank laks hoppe.
Lengre ned fikk jeg 3 helt blanke smålaks på flue. Jeg skulle likt å vise dem til forskerne som skrev i sin rapport at det går opp minimalt med laks i sideelvene i august. Helt i slutten av august pleier det å være fullt av oppgangslaks i elva!
Passerte igjen storkulpen på tilbakeveien og klarte ikke å få den store, blanke ut av tankene. Prøvde på nytt og det samme gjentok seg for 3. gang. Først flue, ingenting. Tok slukstanga, og på et av de første kastene fikk jeg en 8 kilos halvbrun. Nå var det nok! Ikke flere bruninger! Dessuten hadde jeg over 20 kg laks som skulle bæres over fjellet i tillegg til vanlig oppakning. En slitsom tur over fjellet ble det også…
Jeg har lært mye denne sesongen. I år var det suksess å fiske i de dype, stille kulper. Neste år kan være helt annerledes. Er det tørrfluefiske som da vil være bra? Hvordan skal jeg klare å lure de store til å ta mens de enda er blanke? Det får bli neste års utfordring. Takk for i år!

Skrevet av:
Egil Kvernmo
egil@fiskinginorge.no


Les flere historier fra Maskejohka:

  • Rapport fra Maskejohka sommeren 2009

  • Stor dramatikk i Maskejohka på laksesesongens siste dag.



-Tenk utradisjonelt

under laksefisket!

Hva gjør du når du er sikker på at det er masse laks i elva, men den ikke vil ta og elva virker helt livløs? Da er det på tide å tenke utradisjonelt. Det gjorde at jeg aldri har fått så mye laks i Maskejohka i løpet av en sesong. Og hadde jeg vært “grådig ”, kunne jeg fått mye mer.

Kulp for storlaks
Typisk storlakskulp. Hva skjuler seg under overflata? Det fikk vi se i slutten av august.

Maskejohka (masjok) er, som mange vet, ei av de uttallige sideelvene til Tanaelva. Elva er ikke stor, men i likhet med det meste av Tanavassdraget, var det mye laks der i 2008. Sen vår og nokså kald sommer gjorde imidlertid at forholdene ble spesielle og ofte vanskelige. Vannstanden holdt seg uvanlig høy langt utover sommeren og over middelvannstand resten av sesongen. I tillegg gjorde det relativt kalde været at vanntemperaturen holdt seg under normalen. Mesteparten av sommeren blåste det kald nordøst, øst og nordvest. Hva gjorde dette med fisket?
Min erfaring var at laksen ofte var å finne på uvanlige steder. Flere av de normalt gode plasser hvor jeg har gjort gode fangster tidligere, fikk jeg lite eller ingenting. Mens de kulpene jeg fikk mest laks i 2008, er steder jeg aldri har fått laks i tidligere. Jeg opplevde at det var mye laks av mellomstørrelsen, spesielt 5-7 kg. Smålaks var det lite av fram til midten av august. Da kom den i store mengder. Storlaks kommer jeg tilbake til!

Stille laksekulp
Hvem skulle trodd at denne kulpen ble den beste iår? Det var alltid laks her.

Tenk utradisjonelt!

I slutten av juli var jeg i noen stryk i nedre delen av elva. Normalt gode plasser hvor jeg de tidligere år har fått en del laks. Men denne dagen var som resten av sesongen akkurat her: helt dødt. Jeg møtte en fluefisker der som heller ikke hadde fått noe. Han hadde gått hele veien fra starten av elva uten å se noe.
Var det da noen vits å fortsette fisket? Eller var det bare fluefiskeren som var dårlig, uerfaren eller uheldig? Neppe, fisketeknikken hans vitnet om flere år med fluestanga. I tillegg var han sikkert lokalkjent. Ok, fortsette med det samme var i hvert fall ingen vits. Jeg var sikker på at det var mengder av laks i elva, det hadde det vært hele sommeren. Hvor var den? Hvorfor tok den ikke? Stod den dypt? Da ville jo verken min spinner eller hans flytesnøre fungere. Noe som er de normale redskaper så langt uti sesongen under rådende forhold.
Jeg bestemte meg for å gå lengre opp der det er noen dype og nokså stilleflytende kulper. Prøvde først fluestang med flytesnøre, deretter slukstang med spinner. Men det var helt dødt, omtrent som det aldri hadde vært fisk der. Som et siste desperat forsøk før jeg gikk hjem, satte jeg på en wobbler som gikk nokså dypt. Da, allerede på 1. kast skjedde det! Elva er så stille og smal der at jeg kunne se wobbleren hele veien. Hvem har sett laksen når den hugger? Det kan skje fort! Plutselig kom det et lyn gjennom vannet fra 8-10 meter, og tok wobbleren. En 5 kg nesten helt blank laks kom på land etter ei stund. Hvor kom den fra? Akkurat som gjedda kom den som et lyn fra langt hold. Og også som lyn fra klar himmel. Jeg hadde lyst til å prøve flere dype kulper lengre opp, men hadde ikke mer tid akkurat da.

Laks tatt på wobbler
Dersom alle vanlige metoder svikter, prøv noe uvanlig. Denne laksen tok en wobbler på stille vann etter at jeg hadde gitt opp.

Noen dager senere gjentok det samme seg, bare enda mer ekstremt. Jeg fisket med flue litt lengre opp i noen stryk. Selv om det så ut som en fin plass, hadde jeg hele tida følelsen av at det ikke var noe der. Så heller ingenting. Det var flere fiskere der som heller ikke hadde fått noe. Jeg prøvde igjen noen dype kulper, bl.a. der jeg fikk den 5 kilos laksen, men denne gangen var det ingenting der. Like ovenfor er det en like dyp, nesten helt stille kulp der jeg aldri har fått noe og ingen pleier å fiske. Igjen, som et siste desperat forsøk før jeg gikk hjem, prøvde jeg noen kast der. Det var så stille at jeg måtte dra flua. Brukte intermediate snøre og ei tubeflue med messingkropp for å komme dypt. Plutselig tok det! Jeg ble så overraska at jeg holdt på å miste stanga. Ikke så liten laks heller! Oppover elva dro den i full fart. Jeg klarte å få den til å snu og etter en tøff kamp kom en smellfeit 7 kilos, skinnende blank luselaks på land.

Slik var det ofte i sommer. Den beste plassen min ble en dyp og ganske stille kulp midtveis i elva. Så ikke andre fiskere der. Har aldri fått noe der tidligere år, men i år var det alltid laks der. Det var en svak strøm på motsatt side, men det var på det stille partiet den pleide å ta, også flua! De mest effektive fluene var de som var litt tunge og gikk litt ned. De ble bundet av myke materialer, f. eks polarrev.

Hand-tailing av laks
En ikke-anbefalt metode for å ta inn laks. Ta med håv! Foto: Jovnna-Levi Joks Vars.

Usynlig storlaks.

På sommeren så jeg knapt snurten av laks over 10 kg. Fikk ingen, og vet ikke om så mange andre som fikk heller. Pers’en var 9 kg. Men siste uka i august begynte en del brune storinger å vise seg. Jeg var da innom en stor kulp der jeg i fjor opplevde mye storlaks sist i august. Fisket gjennom kulpen med fluestanga, men ingenting. Så tok jeg slukstanga. På 2. kastet tok det. Den rykket kraftig og klarte også delvis å “parkere ” ute i strømmen. Ok, over 10 kg i hvert fall! Den klarte å rase rundt i kulpen i en halv time før den nærmet seg land. Jeg vet ikke om seigere laks enn kubbene i Maskejohka. En 13 kilos, halvbrun kubbe av en hunnlaks kom opp til slutt. Vurderte å slippe den ut igjen, men sluken satt så fast at jeg måtte ta den.
Både mens jeg kjørte laksen og under matpausen like etterpå hoppet det storinger rundt hele kulpen. En av dem var nok et monster på over 20 kg. Nesten alle var helt brune. Det samme hadde jeg sett i en annen lignende kulp lengre ned. Der fikk jeg også en helt brun på 15-16 kg som jeg slapp ut igjen (fikk mye kritikk for det!). Trolig var det slik i mange av de store kulpene i Maskejohka: masse storinger. Brunfargen forteller at de har stått her hele eller deler av sommeren. Men i likhet med tidligere år har de vært lite bitevillig og usynlig, noe som har fått mange til å tro at det knapt fins skikkelig storlaks i Maskejohka. Flere turistfiskere jeg snakket med visste ikke engang at det var så stor laks i elva, selv om de har vært her år etter år. Hvor er de om sommeren? Hvorfor biter de såpass sjelden? Står de på dypet der man aldri fisker når man bruker flytesnøre eller vanlig “sommerutstyr”? Hvorfor viser de seg nå og tar i som bare det? Det er jo kjent at storlaksen blir aggressiv og bitevillig i slutten av august. Men det forklarer ikke alt. Er det fordi de begynner å gå på grunna?

Laks
En framtidig laksefisker med sine første laks.
Laks
Får han oppleve det samme som dagens laksefiskere?

Etter pausen tok jeg ny runde med fluestanga. Det var en på i noen sekunder, men nei, ingenting. Litt motvillig tok jeg fram slukstanga igjen. Denne gangen tok det på 3. kast. “-Du er en ubrukelig fluefisker”, sa jeg til meg selv. Det var en ca 10 kilos helt brun hunnlaks som jeg slapp ut igjen. Jeg likte ikke dette fisket, selv om jeg fikk storlaks. Pakket i hop og gikk en annen plass. Men før jeg gikk, så jeg en svær, blank laks hoppe.
Lengre ned fikk jeg 3 helt blanke smålaks på flue. Jeg skulle likt å vise dem til forskerne som skrev i sin rapport at det går opp minimalt med laks i sideelvene i august. Helt i slutten av august pleier det å være fullt av oppgangslaks i elva!
Passerte igjen storkulpen på tilbakeveien og klarte ikke å få den store, blanke ut av tankene. Prøvde på nytt og det samme gjentok seg for 3. gang. Først flue, ingenting. Tok slukstanga, og på et av de første kastene fikk jeg en 8 kilos halvbrun. Nå var det nok! Ikke flere bruninger! Dessuten hadde jeg over 20 kg laks som skulle bæres over fjellet i tillegg til vanlig oppakning. En slitsom tur over fjellet ble det også…
Jeg har lært mye denne sesongen. I år var det suksess å fiske i de dype, stille kulper. Neste år kan være helt annerledes. Er det tørrfluefiske som da vil være bra? Hvordan skal jeg klare å lure de store til å ta mens de enda er blanke? Det får bli neste års utfordring. Takk for i år!

Skrevet av:
Egil Kvernmo
egil@fiskinginorge.no


Les flere historier fra Maskejohka:

  • Rapport fra Maskejohka sommeren 2009

  • Stor dramatikk i Maskejohka på laksesesongens siste dag.

bilde

Finnmark Troms Nordland Nord-Trondelag Sor-Trondelag More-og-Romsdal Sogn-og-Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Ostfold Oslo Akershus Oppland Hedmark Kart